Monika Søberg er nok for mange best kjent som redaktør i Lokalavisa Trysil Engerdal. Men hun er også skogeier, om enn ikke i stor målestokk. Monika bor på småbruket Søberg i Søre Osen sammen med sin mann Ivan Nergaard og døtrene Aurora og Mathea .
– Vi overtok småbruket her i 2005, forteller Monika. Bestemor bodde her før oss, og min pappa Per Søberg er født her. Min tippoldemor Gjertrud Mellemgård og hennes sønn Ener Søberg etablerte bruket 1848. Ener var bare åtte år da han ryddet tomta.
Siden da har bruket vært i Monika sin familie. I 1924 ble det kjøpt til en skogteig på 240 dekar, og hele eiendommen er i dag på 280 dekar.
– Mine barn er sjette generasjon som bor her, og det er hyggelig å tenke på, smiler Monika.
Det fantes en skogbruksplan for eiendommen da familien Søberg/Nergaard overtok småbruket i 2005, men de har ikke brukt den spesielt aktivt. Det har vært noen runder med litt hogst opp gjennom årene. Som medlemmer i Glommen Mjøsen har ekteparet fått veiledning og råd derfra ved behov.
– Vi har overlatt denne delen av jobben til ekspertisen, sier Monika nøkternt. Men nå håper vi å få bedre oversikt og forståelse med ny skogbruksplan.
Det er bestilt pakke 1 – full pakke. Ekteparet har tenkt at selv om de bare har en liten skogeiendom, er det fornuftig å få en god oversikt over hva de har. Og ikke minst hvordan de best kan forvalte det.
– Dette blir for meg litt som å søke faghjelp på alle andre fagfelt som vi ikke har mye kunnskaper om selv. Vi ringer for eksempel rørlegger, bruker bilverksted og kontakter tannlegen når vi trenger hjelp. Nå får vi faktisk tilbud om hjelp til å skjønne vår egen eiendom bedre.
Skogbruksplanen vil gi detaljert kunnskap om eiendommen og verdiene som finnes i den. Med et såpass lite skogareal er Monika selvfølgelig innforstått med at det aldri vil være mye penger på skogen. Ikke noe å kunne leve av, for å si det på den måten.
– Det er heller ikke derfor vi har gården, understreker hun. Men når man først har litt skog på eiendommen er det viktig å gjøre det beste ut av det. Hvorfor ikke utnytte de mulighetene man har? Det lønner seg i det lange løp på mange måter. Ingen tjener på at skogen ikke drives, heller ikke skogen selv.
Skogen har vært viktig for folk og utviklingen i all fortid, og kommer til å fortsette med det. Både i tradisjonell forstand, men også på nye måter som vi engang ikke vet om ennå. Søberg mener det ville være uklokt å ikke benytte naturressurser de har bokstavelig talt i sin egen bakgård.
– Jeg tror at ikke minst at pandemien vi har levd i det siste året, gjør oss mer bevisst på lokal og nasjonal verdiskaping.
Bærekraftig bruk av skog som ressurs er dessuten miljøvennlig. Mer bruk av miljøvennlig materiale, vil få en større plass og bli viktigere. Det tvinger seg fram. Vi trenger miljøvennlig materiale – og hva er da bedre enn råstoff som vokser «av seg selv» og som heller ikke er et naturfiendtlig avfallsproblem i den andre enden?
– Ved å drifte skogeiendommene – både de store og de små som vår – bidrar vi til å opprettholde naturlig råstofftilgang, avslutter Monika.